Aluminiumslegering er det mest brukte ikke-jernholdige metallstrukturmaterialet i industrien og har blitt mye brukt i luftfart, romfart, bil, maskinproduksjon, skipsbygging og kjemisk industri. Med den raske utviklingen av vitenskap, teknologi og industriell økonomi de siste årene, øker etterspørselen etter sveisede strukturelle deler av aluminiumslegering dag for dag, noe som har ført til grundig forskning på sveisbarheten til aluminiumslegeringer. Den brede anvendelsen av aluminiumslegeringer har fremmet utviklingen av sveiseteknologi for aluminiumslegeringer. Samtidig har utviklingen av sveiseteknologi utvidet bruksområdene for aluminiumslegeringer. Derfor er sveiseteknologien til aluminiumslegeringer i ferd med å bli et av forskningspunktene.
Tettheten til rent aluminium er liten (ρ=2,7g/m3), omtrent 1/3 av jern, og smeltepunktet er lavt (660 grader). Aluminium har en ansiktssentrert kubisk struktur, så den har høy plastisitet (δ: 32~40%, ψ:70~90%), enkel å behandle, og kan lages til forskjellige profiler og plater. Den har god korrosjonsbestandighet; Imidlertid er styrken til rent aluminium svært lav, og σb-verdien i glødet tilstand er ca. 8 kgf/mm2, så den er ikke egnet for konstruksjonsmaterialer. Gjennom langsiktig produksjonspraksis og vitenskapelige eksperimenter har folk gradvis styrket aluminium ved å legge til legeringselementer og bruke varmebehandling, noe som resulterte i en serie aluminiumslegeringer. Legeringen dannet ved å legge til visse elementer kan opprettholde fordelene med rent aluminium som letthet og høy styrke, og σb-verdien kan nå 24~60kgf/mm2. Dette gjør dens "spesifikke styrke" (forholdet mellom styrke og egenvekt σb/ρ) bedre enn mange legeringsstål, noe som gjør den til et ideelt konstruksjonsmateriale og mye brukt i maskinproduksjon, transportmaskineri, kraftmaskineri og luftfartsindustrien, etc. , inkludert flykroppen. , skinn, kompressorer osv. er ofte laget av aluminiumslegering for å redusere sin egen vekt. Ved å bruke aluminiumslegering i stedet for stålplatemateriale til sveising, kan den strukturelle vekten reduseres med mer enn 50 %.
Aluminiumslegering har lav tetthet, men relativt høy styrke, nær eller over høykvalitetsstål. Den har god plastisitet og kan bearbeides til ulike profiler. Den har utmerket elektrisk ledningsevne, termisk ledningsevne og korrosjonsmotstand. Det er mye brukt i industrien, og bruken er nest etter stål. .
Aluminiumslegeringer er delt inn i to kategorier: støpte aluminiumslegeringer, som brukes i støpt tilstand; og deformerte aluminiumslegeringer, som tåler trykkbehandling. Det kan bearbeides til aluminiumslegeringsmaterialer av forskjellige former og spesifikasjoner. Brukes hovedsakelig til produksjon av luftfartsutstyr, konstruksjonsdører og vinduer, etc.
Aluminiumslegeringer kan deles inn i deformerte aluminiumslegeringer og støpte aluminiumslegeringer i henhold til bearbeidingsmetoder. Deformerte aluminiumslegeringer er delt inn i ikke-varmebehandlebare forsterkede aluminiumslegeringer og varmebehandlebare forsterkede aluminiumslegeringer. Den ikke-varmebehandlebare armerte typen kan ikke forbedre mekaniske egenskaper gjennom varmebehandling og kan kun forsterkes gjennom kaldbearbeidende deformasjon. Det inkluderer hovedsakelig høyrent aluminium, industrielt høyrent aluminium, industriell ren aluminium og rustsikker aluminium, etc. Varmebehandlebare forsterkede aluminiumslegeringer kan forbedre sine mekaniske egenskaper gjennom varmebehandlingsmetoder som bråkjøling og aldring. De kan deles inn i hardt aluminium, smidd aluminium, superhardt aluminium og spesielle aluminiumslegeringer.
Noen aluminiumslegeringer kan varmebehandles for å oppnå gode mekaniske egenskaper, fysiske egenskaper og korrosjonsbestandighet.
Støpte aluminiumslegeringer kan deles inn i aluminium-silisiumlegeringer, aluminium-kobberlegeringer, aluminium-magnesiumlegeringer, aluminium-sinklegeringer og sjeldne jordmetalllegeringer i henhold til deres kjemiske sammensetning. Blant dem inkluderer aluminium-silisiumlegeringer også enkle aluminium-silisiumlegeringer (som ikke kan styrkes ved varmebehandling og har lave mekaniske egenskaper. Støping God ytelse), spesiell aluminium-silisiumlegering (kan styrkes ved varmebehandling, høye mekaniske egenskaper, god rollebesetning)
